hits

Frykten tar deg...

Har dere opplevd det å være redd for noe?

Stort sett er man ofte redd for spesifikke ting som mørket, eller at det skal skje ulykker med de man er glad i. Noen er også redd for høyder, fugler og store forsamlinger..
Det er skumle greier dette med frykt og angst og det å ikke ha kontroll over en situasjon..
Men vi har vel alle noe vi er redd for antar jeg. 

I dag skal jeg gjøre noe jeg er veldig redd for.
Det høres helt bisarr ut, men jeg skal spise mat. Mat som i mange år plagde kroppen min, ga meg reaksjoner og som legen til slutt konkluderte med at jeg ikke lengre skulle spise.
I 5 år har jeg spist glutenfritt og de siste to årene har jeg også spist melkefritt, soyafritt, egg, ris, havre og hasselnøtt fritt -etter mange runder hos lege og ernæringsfysiolog. Men selv om jeg har sluttet å spise alle disse tingene i så mange år, så har jeg forsatt vært syk. Jeg har forsatt gått ned i vekt, vært så dårlig at jeg knapt nok klarer å spise det som er igjen på ja listen min og det å trene og være sosial har også blitt snevret inn på grunn av formen min som har vært så dårlig.
Jeg har mistet kontrollen over kroppen min. 

Dette har gjort at jeg har fått en slags frykt ovenfor mat. Jeg er redd for at maten jeg nå skal spise, skal gjøre meg sykere. Skal gi meg flere reaksjoner, gjøre meg kvalm, kanskje jeg til og med må kaste opp? 
Så når jeg har vært i besøk, være seg middagsbesøk, kaffebesøk, bursdagsbesøk, så har jeg blitt hun der alle andre må ta hensyn til. Hun som ikke kan spise de vanlige kakene, ikke kan spise middagen som var tenkt å bli laget. Melk i kaffen kan hun ikke ha!
Og skal hun spise noe her, så må alt være rent. Alt må være vasket og der kan ikke være en smule fra det vanlige brødet på fatet med det spesielle brødet.
Jeg har blitt hun som alltid har med seg egen mat og egen kake og som passer på at ikke noen bruker kakespaden fra bløtekaken, på kaken jeg har med.. 

Frykten for at maten alle andre kan spise og sporene etter denne maten på brødfjøler, stekepanner og kopper og fat skal gjøre at jeg blir dårligere har vokst seg stor. Større enn jeg har klart å ha kontroll over og derfor har jeg prøvd å ta kontrollen selv. Men det har slått tilbake. Behovet for å vaske redskaper, ha det rent på kjøkkenet, ikke blande smøret mitt med smøret ditt og passe på at når en stekepanne har blitt brukt til både melkeprodukter og eggeprodukter, så må det vaskes i flere omganger så jeg er sikker på at det ikke er noe rester igjen av det smøret eller egget, når jeg skal bruke stekepannen...

Det tar litt overhånd gjør det ikke?
Tvangstanker kalles det. Angst og frykt er det også.
Irrasjonelt, irriterende, frustrerende er også ord som kan beskrive dette.
Men det er en måte for meg å ha kontroll, på noe ihvertfall.. For hvis jeg vet at ikke det er spor av din mat på min mat, og hvis jeg likevel blir syk, så går det an å luke ut at kanskje maten ikke er årsaken til at jeg blir syk, og det er derfor jeg i dag skal gjøre det jeg skal.

I dag.. skal jeg spise mitt første måltid med gluten på 5 år.

(dette gjøres nå i samråd med lege for å provosere kroppen til eventuelle reaksjoner for å utelukke eller bekrefte cøliaki og andre matvareintolleranser og jeg skal spise gluten flere ganger om dagen de neste 4 ukene. Om en mnd skal jeg ta ny gastrioskopi for å se om de kan finne ut hva det er som gjør at jeg er syk i magen på 4 året nå.. Jeg har vært igjennom mye utredning allerede, fått ordnet noe og utelukket noe annet, så nå er det de siste leddene som gjenstår. Jeg har skrevet litt om min kamp for helsen noen ganger før, og hvis du vil oppdatere deg så kan du lese her og her)


#gluten #helse #glutenfri #glutenprovosering #cøliaki #utredning #sykdom #angst #frykt #tvangstanker

16 kommentarer

Du er tøff! Masse lykke til <3

Mette: Tusen takk for det <3

Husk og vær positiv, og tenk på alt d digge du kan spise som du ikkje har spist på fem år ;)

Ikkje forvent d værste, d kan uansett ikkje bli verre egentlig 😉

❤️❤️

Big sis: Ja d e faktisk sant! <3 Det at det gikk fint med ris og havre provoseringen har gitt meg mer guts til å gå i gang m gluten og, men kjenner d forsatt e litt skummelt! =P

Lykke til, kjære dæ! Æ krysse fingrene og tærne og alt som krysses kan for dæ og at det går bedre enn du forventer.. Veldig glad i dæ og vil jo helst at ingen av mine skal plages med noe som helst...du har vel brukt opp plages-kvoten din, får vi håpe!! <3 Gode tanka fra mæ til dæ!

Klem

Mamma: Takk mamma! <3 Veldig gla i deg og! <3 Og håper du har rett om plages-kvoten ;) hehe

Har du hørt om FODMAP? Det er en diett som har vist seg å fungere veldig godt for de med irritabel tarm. Syns virkelig du bør sjekke ut denne siden her:

http://lyngstadernaering.no/fodmaps/

Både mamma og jeg har levd gluten- og melkefritt i mange år nå, men føler oss fremdeles dårlige etter å ha spist alle slags typer måltider. Ofte reagerer man jo enten på brødmat eller middagsmat for eksempel. Mamma har nå kuttet ut alt som står på listen over høy FODMAP og er mye bedre, hun begynner til og med å tåle spelt som hun ikke tålte før.

Man vet jo aldri, kanskje dette funker for deg også :)

Ingrid Nordli: Takk for tipset ditt, men jeg har desverre dårlig erfaring med den dietten. ernæringsfysiologen og legen min satt meg på streng FODMAP diett i 8 uker i høst, og jeg endte opp med å bli enda dårligere i den perioden, raste ned i vekt og sleit skikkelig med kvalme og magesmerter, så det hang ikke helt på greip..Derfor jeg nå skal teste omvendt, provosere mat som jeg har utelukket for å finne ut om maten i det hele tatt er årsaken. Utredes nå for både Crohns, bakterier og når de skal ned med kamera skal de sjekke etter magesår og litt anna snacks, så jeg får bare holde ut disse neste 4 ukene.

Å huffamei! Krysser fingrene for at de snart finner ut hva som er galt <3<3

Ingrid Nordli: Takk for det, håper det jeg også! <3

Å lese bloggen din er som å lese om mitt eget liv! Vet så alt for godt hvor frustrerende det er når magen og det du spiser styrer hverdagen og egentlig hele livet. Og å være den som alle må ta hensyn til, og som alltid må spise sin egen mat... Og om hjelpesløsheten når du har prøvd alt, men ikke finner ut hva problemet er, eller hva som kan hjelpe... Er så godt å lese at det er fler som har det slik, selv om jeg så absolutt ikke unner noen å ha det slik. Masse lykke til de neste ukene, håper du finner ut noe som kan gjøre situasjonen bedre etter hvert :)

Klem fra en random

Random: Tusen takk for kommentaren din! <3 Det er noe med det å bare vite at du ikke er alene i en slik situasjon, så selv om jeg heller ikke unner andre å ha det slik, så er det godt å vite at man ikke er alene! Håper du også vil få en bedre hverdag og at ikke magen skal styre livet ditt.
Masse varme tanker og klemmer sendes til deg! =)

Masse lykke til! Følger spent med! Klem fra meg

det er bra å utfordre frykten sin, et trinn om gangen. du er kjempe tøff, og dette er utrolig bra jobba. all respekt for det kjære deg.

Klem fra meg. <3

hallusination: Tusen takk for fine ord kjære! <3 stor klem!

Anette: Tusen takk! Det går når man må, men det er ikke noe gøy detta altså!! klemmer tilbake!

Skriv en ny kommentar