Lykkelig alene

09.07.2017 - 12:17 4 kommentarer


Bildekilde
Happy sunday! 
Har dere hatt en fin helg? ♥
Dette har vært en innholdsrik helg- eller egentlig uke, for min del- med både venner og familie og hyggelige sammenkomster og musikkopplevelser og det hele. Føler jeg har fått en helt ny giv etter denne uken og det kjens ganske digg ut! 

Den siste tiden har jeg som jeg har nevnt før, vært litt inni en tenkeboble og tilbragt mye tid i mitt eget hode og jobbet med saker og ting som skal sorteres. 
Èn av tingene som jeg tenker mye på, er hvordan alle rundt meg etablerer seg mer og mer og har både kids og hus og hjem og gifter seg og kjøper campingvogn... Livene deres faller liksom på plass, mens jeg sitter her og ser på- ett år igjen til jeg fyller 30, bor hjemme hos pappa, kjører rundt i en skranglekasse fra '96 som sikkert snart detter fra hverandre og jobber så masse jeg kan for å tjene nok penger til å kunne etablerer meg på egenhånd.
Med et ekstra trykk på på egenhånd.

I to og et halvt år har jeg vært singel nå, og til tider er det både trist og ensomt, samt superdigg og befriende. 
Samfunnet vårt er nemlig ikke bygget opp til at vi skal være alene, og boligmarkedet er ihvertfall ikke laget for å stå i alene, men jeg akter å gjøre det likevel! 
Og hvis jeg skal komme meg dit jeg ønsker å komme meg til- så vil jeg klare det, uten å måtte hvile på en kjæreste som skal bli samboer alt for fort, bare for å komme meg raskere på boligmarkedet. Det får ta den tiden det tar, mens jeg sparer og jobber og står på.

Men så var det den her ensomheten som kommer snikende. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det til tider er litt ensomt å være singel, men jeg er heldig og har masse gode venner som jeg kan være sammen med, og dishe om alle de mislykkede datesene jeg har hatt iløpet av de siste to årene, hehe. 
 
Men skal liksom det å finne noen å være sammen med, være det evige svaret på lykken i livet? Eller klarer man å være lykkelig uten kjærligheten? 
For jeg har jo massevis av kjærlighet rundt meg, fra både venner og familie- og selv om man til syvende og sist vil ha den ene personen i livet som blir ditt alt og som du kan elske over alt på jord, så kan man liksom ikke gå rundt å surmule i mellomtiden heller! 

Og det er der jeg er nå. 
Jeg vil være lykkelig, jeg vil ha noen å være lykkelig sammen med, men det haster ikke å finne den store kjærligheten, for den kommer når den kommer! 
Dessuten er det er så mye jeg gjerne vil gjøre og oppleve og oppnå- før jeg skal ta på meg rollen av å både gjøre noen andre lykkelig og bli gjort lykkelig. 
Så mens jeg venter på at tiden skal bli inne for den slags, så må jeg skape min egen lykke! 

SAMSUNG CSC
I sikkert snart to måneder nå har jeg gått og lurt på hva jeg skulle gjøre med denne 3 ukers ferien min, som det nå faktisk bare er to uker igjen av! ettersom det jeg egentlig skulle i sommer ikke ble noe av og i går landet jeg endelig på avgjørelsen! 
Som jeg har snakket om mange ganger, er musikk en stor del av livet mitt, så derfor blir min ferie i år, min aller første skikkelige musikkfestival!
Ja, jeg var på Bergenfest i fjor, men det var bare dagspass for to av dagene, og man bor ikke på festialområdet. Det skal jeg nå! 
Jeg skal nemlig på Malakoff festivalen og der skal jeg få se to av mine aller største musikk favoritter, nemlig Biffy Clyro og Sondre Justad. 
Det er selvsagt et drøss med andre artister og band jeg gleder meg stort til å se, men de to førstnevnte, de er liksom helt spesielle. Biffy Clyro har jeg sett nærmest hver gang de har vært i Norge siden jeg fikk opp ørene for dem i 2009, og då jeg så dem på Bergen Fest i fjor hadde jeg frysninger over hele meg- så jeg gleder meg vilt til denne opplevelsen.
Så har vi Riv i Hjertet for eksempel, den sangen beskriver så utrolig godt hvordan jeg har hatt og har det. Det er nettopp det som Sondre synger "Æ vil kjenn at æ lev, æ vil kjenn at det riv i hjertet" det er sånn jeg føler det! Jeg vil oppleve, se, føle og kjenne på kroppen at jeg lever! 

Nå glorifiserte jeg kanskje voldsomt det å dra på en rockefestival i 3 dager, men det er slik det føles for meg. 
Enda mer spesielt kanskje, er at jeg faktisk tar denne festivalopplevelsen alene. 
Jada, det er kjentfolk som skal dit og jeg kommer til å treffe på dem og henge litt med de forskjellige folkene- men jeg drar dit alene.
I all hovedsak fordi alle som kunne tenkt seg å bli med, enten er bortreist på ferie eller skal stå på jobb, og i utgangspunktet hadde jeg virkelig ikke noe lyst å dra alene. Følte meg som Viggo Venneløs og tenkte at det ville føles kjipt å skulle dra på en festival uten å ha noen å dele opplevelsen med.. 
Men så tenkte jeg- hvorfor skal jeg belage meg på at ANDRE mennesker skal bidra til min lykke? Hvis det er noe jeg brenner for og ønsker og drømmer om, hvorfor skal jeg ikke bare kunne gjøre nettopp det jeg vil?! 
Ja- det er skiiiit skummelt, men samtidig, tenk for en opplevelse!? Og ikke minst, HER snakker vi eksponerings terapi mot angsten, hehe! 

Jeg trivest best med å være lykkelig, og hvem er det som sier at man ikke kan være lykkelig alene?!

 

4 kommentarer

juliafrika

09.07.2017 kl.14:07

WOOORD Charlotte! Fy fæsen så befriende det hørtes ut å reise på festival aleine- Håper det blir dritbra! :D

Charlie

09.07.2017 kl.17:07

juliafrika: <3 <3 <3
Satser på det blir dritbra, kommer til å gjøre alt jeg kan for at det blir dritbra!

Alexandra Flaa

10.07.2017 kl.13:29

You need no man!

Linn L.

12.07.2017 kl.20:01

For et fantastisk innlegg, Charlie! Elsker hvor flott og ærlig du er :) Og det er virkelig noe med det du skriver. Det er litt trist hvordan folk nesten "tar til takke" med noen bare fordi de er redde for å være alene. Da er singellivet tusen ganger bedre, spør du meg! Og du kommer jo til å finne kjærligheten på et eller annet tidspunkt - du er for herlig til å slippe unna det :D

Jeg henger litt bakpå på Bloglovin, så vet ikke om du har vært på festival (alene!!) enda. Men håper det går/gikk bra :)

Skriv en ny kommentar

hits